Cybertrusler blir stadig mer utbredt og farlige i dagens hypertilkoblede verden. Blant de mest lumske og ødeleggende av disse truslene er skadelig programvare. Det finnes ulike typer skadevare, fra virus og ormer til trojanske hester og løsepengevirus, hver med sine unike egenskaper og muligheter. 

Så enten du er en erfaren cybersikkerhetsekspert eller nettopp har begynt å utforske en verden av cybertrusler, har denne veiledningen noe for alle. 

La oss dykke inn i og utforske den fascinerende og skremmende verden av skadelig programvare.

Skadevare: En kort oversikt

Malware er en forkortelse for "skadelig programvare", et begrep som beskriver et bredt spekter av skadelige dataprogrammer, inkludert virus, spionprogrammer, trojanske hester og ormer.

Skadevare kan infisere datamaskiner og stjele informasjon eller skade systemets filer. Det kan også brukes til å hacke seg inn i datamaskiner eller nettverk ved å fange opp tastetrykk og annen brukeraktivitet som deretter sendes tilbake til hackeren.

Skadevare kan brukes til ulike formål, inkludert:

• Stjele personlig informasjon fra brukere (for eksempel personnummer, kredittkortinformasjon eller passord).
• Stjeling av penger fra nettbankkontoer
• Sende søppelpost
• Installering av andre typer skadevareangrep på datamaskinen din, for eksempel tasteloggere og verktøy for ekstern tilgang (RAT), kan brukes til å fjernstyre datamaskinen din.

Relatert lesestoff: Hva er skadelig programvare?

Hva er de vanligste typene skadevare? 

Hvert år virksomheter står overfor økt risiko, og de kriminelle som er ansvarlige for dette, øker sin evne til å unndra seg fangst ved stadig å oppdatere programvaren sin. For eksempel var det bare 28,84 millioner varianter av skadevare varianter i 2010, var det i 2020 omtrent 678 millioner.

Skadevare kommer i en rekke former, inkludert:

1. Datavirus

Datavirus fester seg til andre programmer, for eksempel Microsoft Word eller et e-postprogram, og kopierer seg selv ved å sette inn kopier av seg selv i andre dokumenter og programmer. De kan også spre seg fra en datamaskin til en annen over et nettverk.

2. Orm

En orm er et program som kopierer seg selv for å spre seg fra en datamaskin til en annen. I motsetning til et virus fester den seg imidlertid ikke til andre programmer eller filer på datamaskinen din. I stedet reiser den rundt på Internett og leter etter sårbare datamaskiner, installerer seg selv på disse systemene og kopierer seg selv. 

Ormer forårsaker vanligvis mer skade enn virus fordi de formerer seg raskt og lett.

3. Ransomware

Løsepengevirus låser skjermen på datamaskinen din og krever betaling for å låse den opp igjen. Den vanligste formen for løsepengevirus er CryptoLocker, som krypterer filene dine og krever løsepenger for å låse dem opp. løsepenger for å låse dem opp. Hvis du betaler løsepengene, er det ingen garanti for at dataene dine blir låst opp - eller at svindlerne ikke fortsetter å be om mer penger.

Relatert lesning: Hvordan gjenopprette fra et ransomware-angrep?

4. Spionprogramvare

Spionprogrammer sporer surfevanene dine og sender dataene tilbake til dem som installerte dem på datamaskinen din. Noen spionprogrammer kan til og med stjele informasjon som passord og kredittkortnumre. 

Spionprogramvare kan leveres sammen med annen programvare, eller du kan installere det selv ved å klikke på en annonse eller laste ned gratis programvare fra upålitelige nettsteder.

5. Trojansk hest

En trojansk hest er skadelig programvare som gir seg ut for å være nyttig eller legitim. Når du åpner et e-postvedlegg som inneholder en trojansk hest, eller klikker på en nettlenke som fører til en, gir du den trojanske hesten tilgang til datamaskinen din - noen ganger uten å være klar over det før det er for sent!

De vanligste typene trojanske hester er følgende:

• Keyloggere, som registrerer alt du skriver på tastaturet.
• Bots (en forkortelse for roboter), som hackere bruker i forbindelse med distribuerte tjenestenektangrep (DDoS) angrep.
• Passord stjeler.
• Verktøy for fjerntilgang (RAT).

6. Skadelig programvare for banktjenester

Denne skadevaren angriper nettbankkontoer og stjeler påloggingsinformasjon for å få tilgang til dem. Den kan også samle inn informasjon som passord og PIN-koder som kan brukes i andre angrep.

7. Kryptojacking av skadelig programvare

Kryptojacking bruker datamaskinens ressurser til å utvinne kryptovaluta. Denne typen skadevare bruker ofte de samme portene som andre programmer for å skjule seg blant legitim trafikk.

8. Rootkit

En type skadevare som skjuler seg i bakgrunnen og hindrer seg selv i å bli oppdaget av antivirusprogrammer. Rootkits er vanskelige å fjerne fordi de kan endre seg selv når du prøver å fjerne dem.

9. Filløs skadelig programvare

Skadevare som ikke installerer filer på harddisken din, men i stedet bruker andre deler av systemet eller nettverket til å utføre oppgavene sine. Dette gjør den vanskeligere å oppdage fordi det ikke er noen filer på datamaskinen å finne og slette.

10. Adware

Programvare som er utformet for å vise annonser på datamaskinen eller mobilenheten din uten din viten eller ditt samtykke. Adware har ingenting å gjøre med annonsenettverk som Google AdSense, men snarere applikasjoner som kan vise annonser uten å varsle deg først, og noen ganger til og med endre nettleserinnstillingene uten å spørre først!

Hvordan forebygge ulike typer skadevare?

Her er noen tips for å forebygge ulike typer skadevare:

Hold programvaren oppdatert

Installer sikkerhetsoppdateringer så snart programvareleverandøren lanserer dem. Jo mer oppdatert programvaren din er, desto mindre sannsynlig er det at den er infisert med skadevare som utnytter disse sårbarhetene.

Bruk antivirus- og anti-malware-programvare

Antivirus- og anti-skadevareprogrammer kan bidra til å forhindre infeksjoner fra kjente virus, ormer og annen skadelig programvare. De kan også oppdage og fjerne spyware og adware.

Vær forsiktig med e-postvedlegg og nedlastinger

Du bør unngå å åpne vedlegg med mindre du stoler på avsenderen. Hvis du mottar et vedlegg som ser ut til å være fra noen du kjenner, men som er uventet, bør du varsle vedkommende før du åpner det.

Ikke klikk på mistenkelige lenker eller popup-vinduer

Mange skadevareangrep begynner med en tilsynelatende harmløs e-post eller tekstmelding som inneholder en lenke til et nettsted som ser legitimt ut, men som ikke er det. Hvis du er usikker på om en lenke er trygg å klikke på, bør du ikke ta sjansen - gå heller direkte til nettstedet ved å skrive inn adressen i nettleserens adressefelt.

Vær forsiktig med offentlig Wi-Fi

Offentlige Wi-Fi-nettverk kan være risikable fordi de må sikres, og personlige Wi-Fi-nettverk hjemme eller på jobben. Hvis du bruker offentlige Wi-Fi-nettverk regelmessig, bør du vurdere å bruke en VPN-tjeneste (Virtual Private Network), som krypterer internettrafikken mellom enheten din og VPN-serveren.

Aktiver e-postautentisering for å forhindre spredning av skadelig programvare via e-post.

E-postautentisering bidrar til å forhindre spredning av skadelig programvare via e-post ved å verifisere avsenderens identitet og sikre at e-posten ikke har blitt tuklet med under overføringen. Det finnes flere e-postautentiseringsmetoder som kan brukes for å oppnå dette, blant annet SPF, DKIM og DMARC.

SPF (Sender Policy Framework) er en protokoll som gjør det mulig for domeneeiere å angi hvilke IP-adresser som er autorisert til å sende e-post på vegne av domenet. Når en e-post mottas, kan mottakerens e-postserver sjekke SPF-posten til avsenderdomenet for å bekrefte at e-posten kommer fra en autorisert server.

DKIM (DomainKeys Identified Mail) er en annen e-postautentiseringsprotokoll som gjør det mulig for mottakeren å verifisere at e-posten ble sendt av den autoriserte avsenderen og at meldingen ikke har blitt endret underveis. DKIM bruker en digital signatur som legges til i e-postens topptekst, og som kan verifiseres av mottakerens e-postserver.

DMARC (Domain-based Message Authentication, Reporting, and Conformance) er en protokoll som bygger på SPF og DKIM for å gi et ekstra lag med e-postautentisering. DMARC gjør det mulig for domeneeiere å spesifisere hvordan e-postmeldinger som ikke består SPF- eller DKIM-kontroller, skal håndteres, for eksempel ved å merke dem som søppelpost eller avvise dem direkte.

Ved å implementere e-postautentiseringsmetoder som SPF, DKIM og DMARC kan organisasjoner sikre at bare autoriserte avsendere kan sende e-post fra domenet sitt, og at e-postene ikke blir manipulert under overføringen. Dette bidrar til å forhindre spredning av skadelig programvare via e-post ved å redusere sannsynligheten for falske e-poster og phishing-forsøk, som ofte brukes til å distribuere skadelig programvare.

Hold deg informert og vær trygg: Et siste ord om å forstå typer skadevare

Skadevareverdenen kan være skremmende. Men med riktig kunnskap og verktøy kan du beskytte deg selv og enhetene dine mot skadevirkningene av skadelig programvare. Ved å forstå de ulike typene skadevare og hvordan de fungerer, kan du ta skritt for å forhindre angrep før de skjer.

Det er viktig å ta cybersikkerhet på alvor i dagens digitale tidsalder. Ved å følge tipsene og informasjonen i denne veiledningen kan du bidra til å beskytte deg selv og enhetene dine mot skadevirkningene av skadelig programvare. Så vær på vakt, hold deg informert og vær trygg!