I dagens sammenkoblede verden er e-post et viktig kommunikasjonsverktøy for både bedrifter, myndigheter og enkeltpersoner. Fremveksten av e-postspoofing som tjeneste har imidlertid synliggjort en økende bekymring for sikkerheten og integriteten til e-postkommunikasjon.
E-postspoofing er å sende en e-post med en forfalsket avsenderadresse, slik at det ser ut som om den er sendt av noen andre. Denne praksisen brukes ofte til ondsinnede formål, for eksempel phishing-svindel eller for å distribuere skadelig programvare. E-postspoofing som tjeneste tar denne praksisen til neste nivå ved å la hvem som helst sende falske e-poster enkelt og anonymt.
Hvordan e-postspoofing-som-en-tjeneste fungerer
Leverandører av e-postforfalskning som tjeneste tilbyr vanligvis et nettbasert grensesnitt eller et API som lar brukerne opprette og sende forfalskede e-poster. Tjenesten fungerer ved å forfalske e-postadressen "Fra", som er adressen som vises i mottakerens innboks som avsender av e-posten.
For å sende en forfalsket e-post skriver brukeren inn e-postadressen som skal vises som avsender, mottakerens e-postadresse, e-postens emne og meldingens innhold. Tjenesten genererer deretter e-posten og sender den på vegne av brukeren. Mottakeren ser den forfalskede avsenderens e-postadresse i innboksen sin, slik at det ser ut som om e-posten er sendt av noen andre.
Hvorfor er det farlig?
Konseptet med e-postspoofing-som-en-tjeneste er enkelt: Du betaler en liten avgift og får tilgang til et verktøy som lar deg sende e-post fra en hvilken som helst adresse. Tjenesteleverandøren håndterer de tekniske detaljene ved spoofing, så alt du trenger å gjøre er å oppgi en e-postadresse for e-posten du vil sende.
Det er nesten som å sende en e-post fra Gmail eller Outlook, men i stedet for å bruke din personlige konto og din egen IP-adresse, bruker du noen andres - og meldingene dukker opp i innboksen deres som om de ble sendt fra [email protected].
Risikoen ved e-postspoofing-som-en-tjeneste
E-postspoofing som tjeneste utgjør en betydelig risiko for enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter. Det gjør det mulig for angripere å utgi seg for å være pålitelige personer eller organisasjoner, noe som gjør det lettere å lure mottakere til å klikke på ondsinnede lenker eller oppgi sensitiv informasjon. Dette kan føre til datainnbrudd, økonomiske tap og skade på omdømmet.
I tillegg kan e-postspoofing-as-a-service brukes til mer sofistikerte angrep, for eksempel BEC-svindel (Business Email Compromise). BEC-svindel er en form for e-postsvindel som retter seg mot bedrifter, vanligvis ved å utgi seg for å være toppledere, leverandører eller partnere. Angriperen sender en e-post som ser ut til å være fra en pålitelig kilde, og ber om en bankoverføring eller annen sensitiv informasjon. Denne typen svindel har kostet bedrifter milliarder av dollar i årenes løp.
Forebygging av e-postspoofing-som-en-tjeneste
Forebygging av e-postspoofing-som-en-tjeneste krever en kombinasjon av tekniske og ikke-tekniske tiltak. Et av de mest effektive tekniske tiltakene er bruk av domenebasert meldingsautentisering, rapportering og samsvar (DMARC) protokoller. DMARC bidrar til å forhindre e-postspoofing ved å verifisere at avsenderens e-postadresse samsvarer med domenet den hevder å stamme fra.
I tillegg til DMARC kan organisasjoner også implementere Sender Policy Framework (SPF) og DomainKeys Identified Mail (DKIM) for å autentisere e-postavsenderen. Disse protokollene gir flere lag med sikkerhet, noe som gjør det vanskeligere for angripere å forfalske e-poster.
Ikke-tekniske tiltak omfatter opplæring og bevisstgjøring av brukerne. Ved å informere ansatte og brukere om risikoen ved falske e-poster og hvordan de kan gjenkjenne phishing-e-poster, kan man forhindre vellykkede angrep. Det er også viktig å etablere og håndheve e-postretningslinjer som krever flerfaktorautentisering, sterke passord og regelmessige passordbytter.
Den økende frykten for angrep som tjeneste
As-a-service-angrep er en type angrep der hackeren er avhengig av en tjeneste som tilbys av målorganisasjonen for å få tilgang til data. De vanligste as-a-service-angrepene faller inn under to kategorier: forsyningskjedeangrep og programvare-as-a-service-angrep (SaaS-angrep).
I forsyningskjedeangrep bruker en angriper en kompromittert leverandør eller tredjepartsleverandør for å få tilgang til målselskapets nettverk. I SaaS-angrep bruker en angriper legitime SaaS-applikasjoner levert av målselskapet for å få tilgang til nettverket.
Nettangrep som tjeneste kan utføres på ulike måter. Den vanligste teknikken er å infisere en datamaskin med skadevare - noen av dem kan ha blitt lastet ned av brukeren uten at han eller hun vet om det - som gir hackerne tilgang til dataene. En annen metode innebærer å hacke seg inn i en organisasjons regnskapsprogramvare, som deretter kan brukes til å stjele penger fra kontoer. En annen metode innebærer å utnytte sårbarheter i tredjepartsapplikasjoner, for eksempel sosiale medier som Facebook og Twitter, eller til og med e-postklienter som Microsoft Outlook, eller ved å sende ut velskrevne falske masse-e-poster fra forfalskede adresser.
Konklusjon
E-postspoofing som tjeneste er et økende problem for både enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter. Angripere kan bruke denne tjenesten til å utgi seg for å være pålitelige enkeltpersoner eller organisasjoner, noe som kan føre til datainnbrudd, økonomiske tap og omdømmetap. Forebygging av e-postspoofing-som-en-tjeneste krever en kombinasjon av tekniske og ikke-tekniske tiltak, inkludert bruk av DMARC-, SPF- og DKIM-protokoller, opplæring og bevisstgjøring av brukerne og etablering av e-postretningslinjer. Ved å iverksette disse tiltakene kan organisasjoner bidra til å forhindre e-postspoofing og beskytte seg mot risikoen forbundet med denne praksisen.
relaterte artikler
