Malware-as-a-Service (MaaS) er en modell for å levere skadevare til angripere som en tjeneste, som gir dem tilgang til verktøy, tjenester og infrastruktur for å utføre cyberangrep uten å måtte utvikle sin egen skadevare eller infrastruktur.

Hva er MaaS?

Malware-as-a-service er nettkriminalitet der ondsinnede aktører bygger skadelig programvare og maskinvare og selger eller leier dem ut til andre hackere på det mørke nettet. De brukes til forsøk på phishing og svindel, løsepengevirusangrep, DDoS-angrep og annet!

Cyberkriminalitet forventes å skyte i været de neste årene, og de årlige ødeleggelseskostnadene forventes å øke til 23,84 billioner dollar innen 2027 fra 8,44 billioner dollar i 2022

I MaaS kan angripere lease eller leie tilgang til en forhåndsbygd, fullt funksjonell skadevare fra MaaS-leverandøren, som kan være en profesjonell nettkriminell eller en hacker-for-hire. Tjenesten inkluderer vanligvis et brukervennlig grensesnitt som lar angriperen tilpasse skadevaren og spesifisere målene og angrepsparametrene. MaaS kan også omfatte en rekke tilleggstjenester, for eksempel botnett for distribuerte tjenestenektangrep (DDoS-angrep), phishing-sett og utnyttelsessett.

MaaS gjør det mulig for mindre dyktige angripere å iverksette sofistikerte angrep med minimal innsats og ekspertise, noe som gjør nettkriminalitet mer tilgjengelig og rimelig. Denne modellen har blitt stadig mer populær blant nettkriminelle på grunn av lønnsomheten og brukervennligheten. MaaS-leverandører krever ofte betaling i kryptovaluta, noe som gjør det vanskeligere å spore transaksjoner og identifisere angriperne.

MaaS-utviklere tilbyr botnet-tjenester som sprer skadevare mot betaling. Kundene får tilgang til personlige kontoer der de administrerer angrep og får teknisk støtte via egne kanaler. Utbredelsen av skadevare som en tjeneste øker så mye at disse plattformene har begynt med medlemsprogrammer der hackere kan få tilgang til alle funksjonene ved å betale et gebyr. 

Hvorfor er MaaS farlig?

Skadevare som tjeneste er farlig fordi hvem som helst kan bruke dem, uavhengig av ekspertise innen programmering og bakgrunn innen informatikk. Dessuten gir utviklerne ut en omfattende og lettfattelig bruksanvisning som gjør disse ondsinnede programmene enda enklere å få tilgang til.

Alle som vet hvordan man får tilgang til det mørke nettet (noe som uansett ikke er så vanskelig), kan dra nytte av denne ondskapsfulle programvaren til å starte nettangrep for ulike formål. I tillegg til å tjene penger kan de brukes til hærverk, forretningsrivalisering og politiske motiver. 

Hvordan forebygge skadelig programvare som tjeneste?

Skadevare-som-en-tjeneste har gjort det mulig for nettkriminelle å planlegge og utføre angrep på kort tid. De ondsinnede utviklerne samarbeider med informasjonssikkerhetsforskere for å oppdage sårbarheter og utvikle programmer for å utnytte dem. De lager til og med gjør-det-selv-skadevare der kjøperne setter sammen og tilpasser skadevaren etter behov og etterspørsel for det planlagte angrepet.

Derfor er IT-drevne selskaper mer utsatt for slike angrep nå enn noen gang. Du kan ta følgende forholdsregler for å unngå å bli utsatt for et MaaS-angrep.

Bruk antivirusprogramvare og brannmur

Antivirus beskytter systemdataene mot ondsinnede programmer, og en brannmur hindrer hackere i å få tilgang til enheten din ettersom den kan oppdage ukjent trafikk. Du kan beskytte deg mot programvare- eller maskinvarebaserte innkommende nettangrep.

I tillegg til dette overvåker og filtrerer et antivirusprogram regelmessig filer for særegenheter og ondsinnede aktiviteter.

Invester i e-postbeskyttelse

I 2020 var phishing-e-poster en ledende inngangsport for løsepengevirus, og utgjorde opp mot 54 prosent av de digitale sårbarhetene. Malware-as-a-service gjør det mulig for trusselaktører å sende phishing-e-poster med infiserte lenker eller vedlegg for å få tak i sensitiv informasjon som finansielle opplysninger, personnummer, bruker-ID og legitimasjon, medisinske rapporter, offisielle data osv.

Dette fører til phishing-angrep i bedriftens navn, noe som svekker bedriftens omdømme. Bruk av e-postautentiseringsprotokoller - SPF, DKIMog DMARC kan hjelpe deg med å unngå slike hendelser.

Ta i bruk endepunktsikkerhet

Vanlige endepunkter er bærbare datamaskiner, mobiltelefoner og servere. Alle disse punktene er inngangsporter for hackere til å utnytte sårbarheter og komme seg inn i et system på uetisk vis. Det fungerer ved å koble sammen kontinuerlig sanntidsovervåking og datainnsamling. De innsamlede dataene brukes deretter til å avlese eventuelle trusselmønstre.

Utplassering av programvare for endepunktsikkerhet sikrer at disse inngangspunktene er godt beskyttet mot virus og dataormer som leies fra det mørke nettet.

Hold programvaren oppdatert

Ikke unngå programvareoppdateringer ettersom de nyeste versjonene har oppdateringer for å bekjempe nye virus utviklet av MaaS hackere. Å holde systemene dine oppdatert sikrer ansattes og kunders sikkerhet, og det er derfor et must å investere i patchadministrasjon.

Uten dette vil ikke programvare og systemer være i stand til å eliminere sårbarheter, og dårlige aktører kan utnytte sårbare elementer.

Implementere tilgangskontroller

Tilgangskontroll er en teknikk der skadevareangrep forhindres ved å begrense brukertilgang og tillatelser til bare de dataene som kreves for å fullføre en bestemt oppgave av respektive ansatte eller tredjepartsleverandører. Det finnes to typer tilgangskontroller: 

• Prinsippet om minste privilegium

Dette regulerer datatilgang til spesifikke data, filer, ressurser eller programvare for å fullføre en tildelt oppgave. Det eliminerer kravet om at administratorer må skifte fokus til nettverksarkitektur eller nettverkskonstruksjoner på lavt nivå.

• Just-in-time-tilgang

Dette innebærer at tilgangen til data, filer, ressurser eller programvare er begrenset til en forhåndsbestemt tidsperiode, avhengig av oppgaven. Dette reduserer sannsynligheten for at hackere utnytter system- eller programvaresårbarheter, ettersom de har begrenset tid til å knekke dem. 

Distribuere grålisting på brukerens endepunkter

Grålisting forhindrer phishing- og svindelangrep ved å instruere en postoverføringsagent eller MTA om midlertidig å avvise e-post som kommer fra nye e-postadresser. Avsenderen mottar en returmelding med forslag om å sende e-posten på nytt på et bestemt tidspunkt, og systemet vil godta den.

Dette er basert på cyberaktørers tankegang om at tiden deres er dyrebar, og dermed er det mindre sannsynlig at de sender avviste e-poster på nytt på et bestemt tidspunkt. Grålisting av brukerendepunkter fungerer bra med mindre en hacker har som mål å angripe et system på egen hånd. 

Bruk et inntrengningsdeteksjonssystem

Et inntrengningsdeteksjonssystem oppdager ondsinnede aktiviteter ved å sammenligne nettverkstrafikklogger med signaturer. Her refereres en signatur til en digital fil som er vedlagt en e-post som er kryptert for å beskytte mot skadevare som en tjeneste angrep. Teknikken sjekker dokumenter, deres kilde og innhold for å oppdatere signaturer og advare deg om særegenheter.

Sikkerhetskopiering av data

Ta regelmessig sikkerhetskopi av alle viktige og sensitive data for å unngå å bli offer for et løsepengevirusangrep. Så selv om trusselaktører får tak i dataene dine og krypterer dem, trenger du ikke å betale høye løsepenger for å få tilgang til dem. 

Prøv den berømte 3-2-1-tilnærmingen der du lager tre forskjellige kopier av data på to typer lagringsenheter med en frakoblet kopi. Sørg for å ta sikkerhetskopi minst én gang om dagen for å være på den sikre siden. 

Utdanne deg selv og dine ansatte

Det sier seg selv at for å gjennomføre alle eller noen av de ovennevnte forebyggende tiltakene, må du lære deg selv og dine ansatte om bruken av dem. Sørg for at de vet hva som er skadevare som tjeneste og røde flagg for vanlige nettangrep. Disse omfatter blant annet

• Motta svar på e-poster som ikke er sendt av deg.
• Hyppige systemfeil eller sammenbrudd.
• Manglende, erstattede eller redigerte filer.
• Motta e-poster med grammatiske feil og skrivefeil.
• En uvanlig hastetone i en e-post.
• Villedende lenker.
• Endrede nettleserinnstillinger.

Avskjedstanker

Skadevareangrep er vanlig til tross for tilstrekkelige forholdsregler. Hvis du blir utsatt for et slikt angrep, kan du prøve disse måtene å bli kvitt skadevaren på. 

• Koble fra internett.
• Gå inn i sikker modus.
• Kjør et antivirusprogram.
• Avinstaller nettleseren din.
• Tøm cachen din.
• Fjern mistenkelig og ukjent programvare, filer og utvidelser.