Tag Archive for: what is address spoofing (hva er adresseforfalskning)

Beste praksis for forebygging av datainnbrudd

Hvilke av følgende er beste praksis for forebygging av brudd? Identifisering av potensielle risikoer, sikring av data og nettverk, innføring av tilgangskontroller og overvåking av og respons på trusler er alle viktige elementer i beste praksis for forebygging av datainnbrudd.

Regelmessig opplæring og bevisstgjøring av ansatte kan bidra til å forhindre at menneskelige feil fører til brudd. Det er viktig å ha en beredskapsplan og regelmessig gjennomgå og oppdatere sikkerhetstiltakene for å ligge i forkant av nye trusler.

En oversikt over datainnbrudd

A datainnbrudd er når noen får tilgang til en virksomhets sensitive eller alle dens data.

Brudd kan skje hvor som helst, og når det skjer, kan det koste selskaper millioner av dollar i bøter og straffer.

Datainnbrudd har blitt en av de største utfordringene for bedrifter i dag.

Ifølge statistikken over datainnbrudd økte den gjennomsnittlige kostnaden for et datainnbrudd med 2,6 % til 4,35 millioner dollar i 2022 fra 4,24 millioner dollar i 2021. Den gjennomsnittlige kostnaden for datainnbrudd for virksomheter med kritisk infrastruktur har derimot steget til 4,82 millioner dollar.

Og det er mange forskjellige måter et brudd kan skje på:

  • Dårlig utdannede ansatte
  • Ondsinnede innsidere eller hackere
  • Menneskelige feil (for eksempel å sende en e-post til feil person ved et uhell).

Forebygging av datainnbrudd - forklart

Forebygging av datainnbrudd handler om proaktive tiltak for å sikre at organisasjonens sensitive opplysninger forblir trygge for nettkriminelle. 

Dette innebærer å identifisere potensielle risikoer, implementere prosesser og teknologier som reduserer disse risikoene, og overvåke systemene dine slik at du vet om det har vært uautorisert tilgang eller brudd på sikkerheten.

Hvorfor trenger alle virksomheter en robust strategi for forebygging av datainnbrudd?

Datainnbrudd er et alvorlig problem for bedrifter i alle størrelser og kan skade ikke bare merkevaren, men også hele produktutviklingsstrategien. Men mindre selskaper er mer sårbare fordi de har andre sikkerhetsressurser enn store bedrifter.

De høye kostnadene ved brudd på datasikkerheten

De høye kostnadene ved datainnbrudd omfatter direkte økonomiske tap og indirekte kostnader som tap av kundenes tillit, omdømmetap og rettslige og regulatoriske konsekvenser. For eksempel vil én av fem personer slutte å gjøre forretninger med et selskap etter at det har opplevd et datainnbrudd.

Tap av kundetillit og omdømmetap

Datainnbrudd kan påvirke merkevarens omdømme negativt ved at kundene føler at personopplysningene deres ikke er trygge hos deg. Dette kan føre til lavere konverteringer og salg og lavere produktivitet på grunn av utskifting av ansatte eller lav moral blant ansatte som frykter at deres sensitive opplysninger vil bli kompromittert i fremtidige angrep på organisasjonens nettverk.

Juridiske og regulatoriske konsekvenser

Datainnbrudd kan få rettslige og regulatoriske konsekvenser hvis de påvirker forbrukernes opplysninger. Datainnbrudd kan føre til økonomiske sanksjoner eller til og med straffesaker mot ledere fordi de har brutt personvernlovgivningen eller vært uaktsomme når det gjelder å beskytte sensitive opplysninger.

Proaktive strategier for å sikre dataene dine og beskytte dem mot sikkerhetsbrudd

Når det gjelder å beskytte dataene dine, er du selv den første forsvarslinjen. Det er viktig å ha en proaktiv tilnærming til sikkerhet og vurdere viktige strategier for å sikre dataene dine og beskytte deg mot datainnbrudd.

Bruk DMARC for å forhindre phishing-angrep via e-post

DMARC (Domain-based Message Authentication, Reporting & Conformance) er et e-postautentiseringssystem som bidrar til å beskytte domenet ditt mot phishing-angrep ved å avvise e-post som ikke kommer fra autoriserte avsendere og sikre at legitim e-post leveres som tiltenkt.

DMARC gir deg også innsikt i hvordan e-post brukes i hele organisasjonen, slik at du kan gjøre endringer basert på din læring.

Deteksjon og forebygging av inntrenging

Det første du bør gjøre, er å ta i bruk IDPS-systemer (intrusion detection and prevention systems). IDPS er utviklet for å identifisere mistenkelig aktivitet i nettverket og blokkere den før den kan forårsake skade. Hvis noen for eksempel forsøker å logge seg på nettverket ved hjelp av et falskt brukernavn eller passord, vil IDPS oppdage angrepet og hindre vedkommende i å få tilgang.

Tredjeparts sikkerhetsvurdering

Når du har implementert en IDPS, bør du gjennomføre en tredjeparts sikkerhetsvurdering av nettverksinfrastrukturen. En slik gjennomgang vilavdekke eventuelle svakheter i systemet som kan føre til uautorisert inntrenging. Revisoren vil også gi anbefalinger om hvordan du kan løse disse problemene slik at de ikke utvikler seg til problemer.

Sterke passord og MFA

Sterke passord er et must. De bør være lange, komplekse og aldri brukes på nytt. Jo mer komplisert passordet er, jo vanskeligere vil det være for ondsinnede aktører å få tilgang. Men passord alene er ikke nok; tofaktorautentisering (MFA) kan bidra til å forhindre uautorisert tilgang hvis noen får tak i passordet ditt.

Regelmessige oppdateringer og oppdateringer

De fleste virksomheter har en brannmur som hindrer hackere i å få tilgang til sensitive data eller systemer. Disse brannmurene kan imidlertid bare gjøre så mye; de er avhengige av oppdateringer fra leverandører som Microsoft og Google for å fikse sårbarheter i programvare som Windows XP som hackere kan utnytte. For å beskytte deg mot trusler som WannaCry trenger du regelmessige oppdateringer og oppdateringer for all programvare som kjører på nettverket ditt.

Begrense tilgangen til sensitive data

Den beste måten å forhindre brudd på sikkerheten på er å begrense tilgangen til sensitive data. Når det er mulig, bør du bruke programvare som krypterer data i hvile og under overføring. Selv om noen får tak i dataene dine, vil de ikke kunne lese dem uten krypteringsnøkkelen. Bruk sterke passord og tofaktorautentisering når det er mulig for å hindre uautorisert tilgang.

Kryptering av sensitive data

Kryptering av sensitive data sikrer at selv om de skulle bli stjålet, vil de være ubrukelige for alle som får tak i dem. Kryptering kan skje i transitt (for eksempel når du sender sensitiv informasjon via e-post) eller i ro (når du lagrer sensitive data på enheter).

Opplæring av ansatte

Kunnskapsrike ansatte er den første forsvarslinjen mot cyberangrep. Det bør gjennomføres opplæring av de ansatte slik at de gjenkjenner phishing-svindel, skadelig programvare og andre trusler som kan kompromittere enhetene deres eller stjele data.

Plan for håndtering av datainnbrudd

En beredskapsplan for datainnbrudd omfatter tiltak som må iverksettes umiddelbart etter et datainnbrudd, og planlegging for ulike typer angrep, slik at du kan reagere effektivt når et angrep inntreffer. Dette bidrar også til å sikre at alle parter er informert om hva som må skje i en nødsituasjon, slik at det ikke oppstår forsinkelser med å komme i gang igjen etter et angrep.

Sårbarhetsvurderinger og penetrasjonstesting

Penetrasjonstester er vurderinger som utføres av eksterne cybersikkerhetsfirmaer som simulerer angrep på organisasjonens systemer for å identifisere sårbarheter. Ved hjelp av denne typen tester kan du vurdere svakheter i nettverket og gjøre justeringer før en angriper kan bruke dem mot deg. Det er fornuftig å sette seg inn i de grunnleggende prinsippene for nettverkspenetrasjonstesting selv om du ikke skal utføre arbeidet selv. Litt kunnskap vil begrense sårbarheten din betraktelig.

Nettverkssegmentering

Segmentering av nettverk bidrar til å holde sensitive data atskilt fra hverandre slik at uautoriserte brukere ikke får tilgang til dem. Dette forbedrer den generelle nettverkssikkerheten ved å redusere risikoen for datalekkasjer eller tyveri og redusere skaden hvis en del av nettverket blir kompromittert.

Beskytte virksomheten din: Beste praksis for forebygging av datainnbrudd i et nøtteskall

Forebygging av datainnbrudd er avgjørende for at bedrifter skal kunne beskytte sensitive data og opprettholde kundenes tillit. Bedrifter kan redusere risikoen for datainnbrudd betydelig ved å implementere de beste metodene som er beskrevet i denne veiledningen, for eksempel sterke passord, regelmessige oppdateringer, bruk av digitale blader i stedet for vanlige dokumenter og opplæring av ansatte.

Det er viktig å være årvåken og proaktiv når det gjelder å vurdere og håndtere potensielle sårbarheter etter hvert som trusselbildet utvikler seg. Med en robust strategi for forebygging av datainnbrudd kan virksomheter effektivt beskytte dataene sine, opprettholde samsvar med regelverket og beskytte omdømmet sitt.

forebygging av datainnbrudd

/av

Hvordan forhindre adressespoofing med DMARC, SPF og DKIM?

Med økende avhengighet av teknologi og internett har cybersikkerhetstrusler blitt mer sofistikerte og manifesterer seg i ulike former, for eksempel adresseforfalskning og phishing, skadevare angrep, hacking med mer.

Ikke overraskende er dagens digitale økosystem fylt med ondsinnede taktikker og strategier for å omgå personvern- og sikkerhetsstrukturene til bedrifter, offentlige organisasjoner og enkeltpersoner. Av alle disse tilnærmingene er adresseforfalskning, der hackerne bruker villedende metoder for å utgi seg for å være legitime e-postavsendere, den vanligste.

I denne bloggen vil vi se på hvordan adressespoofing kan skade bedrifter og hvordan SPF, DKIM og DMARC protokoller kan sikre sømløs levering av e-post.

Hva er adressespoofing?

Husker du da Dwight Shrute fra The Office beryktet sa: "Identitetstyveri er ingen spøk, Jim! Millioner av familier rammes hvert år."? Selv om denne dialogen hadde humoristiske konnotasjoner i serien, er det ikke uvanlig å forfalske identiteter i forbindelse med cybersikkerhet, og det kan ha alvorlige konsekvenser. Et av de vanligste angrepene som de fleste virksomheter er utsatt for, er adresseforfalskning.

I dette angrepet manipulerer hackeren IP-protokollpakker med en adresse til en falsk kilde for å utgi seg for å være en legitim enhet. Dette åpner muligheter for angripere til sømløst å utføre ondsinnede forsøk på å stjele sensitive data eller iverksette andre typer angrep, for eksempel phishing eller skadevareangrep. Som et av de mest fiendtlige nettangrepene utføres forfalskning av IP-adresser for å starte et DDoS-angrep for å oversvømme et mål med et høyt trafikkvolum for å forstyrre eller overvelde systemene, samtidig som angriperens identitet skjules og det blir vanskeligere å stoppe angrepet. 

Bortsett fra de nevnte målene, inkluderer noen av de andre ondsinnede intensjonene til angriperne å forfalske en IP-adresse:

  • For å unngå å bli tatt av myndighetene og bli anklaget for angrepet.
  • For å hindre målrettede enheter i å sende advarsler om at de er involvert i angrepet uten deres viten.
  • For å komme forbi sikkerhetstiltak som blokkerer IP-adresser som er kjent for ondsinnede aktiviteter som skript, enheter og tjenester.

Hvordan fungerer spoofing av IP-adresser?

Adresseforfalskning er en teknikk som brukes av angripere for å endre IP-adressen til en pakke slik at det ser ut som om den kommer fra en annen kilde. En av de vanligste måtene en hacker bruker for å komme seg gjennom en organisasjons digitale ressurser, er manipulering av IP-hoder. 

I denne teknikken fabrikkerer angriperen kilde-IP-adressen i hodet på en pakke til en ny adresse, enten manuelt ved å bruke visse programvareverktøy for å endre pakkehoder eller gjennom automatiserte verktøy som oppretter og sender pakker med forfalskede adresser. Følgelig merker mottakeren eller destinasjonsnettverket pakken som om den kommer fra en pålitelig kilde og slipper den inn. Det er viktig å merke seg at siden denne fabrikasjonen og et påfølgende brudd skjer på nettverksnivå, blir det vanskelig å identifisere de synlige tegnene på manipulering. 

Med denne strategien kan angriperen omgå sikkerhetsapparatet som er satt opp hos organisasjonen, og som er ment å blokkere pakker fra kjente ondsinnede IP-adresser. Så hvis et målsystem er satt opp til å blokkere pakker fra kjente ondsinnede IP-adresser, kan angriperen omgå denne sikkerhetsfunksjonen ved å bruke en forfalsket IP-adresse som ikke er inkludert i blokkeringslisten.

Selv om adressespoofing kan virke som et mindre problem, kan konsekvensene være betydelige, og bedrifter og organisasjoner må ta skritt for å forhindre det.

Hvordan forhindre forfalskning av e-postadresser med DMARC, SPF og DKIM?

En studie utført av CAIDA rapporterte at det mellom 1. mars 2015 og 28. februar 2017 var nesten 30 000 daglige spoofing-angrep, totalt 20,90 millioner angrep på 6,34 millioner unike IP-adresser. Denne statistikken viser utbredelsen og alvorlighetsgraden av spoofing-angrep på e-postadresser og gjør det nødvendig for organisasjoner å treffe proaktive tiltak, for eksempel ved å bruke e-postautentiseringsprotokoller som SPF, DKIM og DMARC, for å beskytte seg mot denne typen angrep.

La oss se på hvordan virksomheter kan forhindre e-postforfalskningsangrep med DMARC, SPF og DKIM. 

SPF

Som en standard autentiseringsmetode for e-post, SPF eller Sender Policy Framework gjør det mulig for domeneeiere å angi hvilke e-postservere som er autorisert til å sende e-post på vegne av domenet. Denne informasjonen lagres i en spesiell DNS-oppføring, kjent som en SPF-oppføring. Når en e-postserver mottar en melding, verifiserer den SPF-oppføringen for domenenavnet i e-postadressen for å avgjøre om meldingen er fra en autorisert avsender.

SPF bidrar til å forhindre forfalskning av e-postadresser ved å kreve at avsendere autentiserer meldingene sine med domenenavnet i e-postadressen. Dette innebærer at spammere og svindlere ikke bare kan etterligne lovlige avsendere og sende ondsinnede meldinger til uvitende mottakere. Det er imidlertid verdt å merke seg at SPF ikke er en omfattende løsning for å unngå e-postspoofing, og derfor brukes andre e-postautentiseringsmekanismer, som DKIM og DMARC, for å gi et ekstra lag med beskyttelse. 

DKIM

Vi har allerede slått fast at SPF ikke er en patentløsning på e-postspoofing, og forebygging av slike angrep krever mer nyanserte tilnærminger, og DKIM er en av dem. DKIMeller DomainKeys Identified Mail, er et e-postautentiseringssystem som gjør det mulig for domeneeiere å signere meldingene sine digitalt med en privat nøkkel, og dermed forhindre spoofing av e-postadresser. Mottakerens e-postserver validerer denne digitale signaturen ved hjelp av en offentlig nøkkel som er lagret i domenets DNS-oppføringer. Hvis signaturen er gyldig, anses meldingen som legitim, ellers kan meldingen bli avvist eller merket som søppelpost.

DMARC

DMARC er en omfattende e-postautentiseringsprotokoll som bidrar til å identifisere falske e-poster og forhindre at de leveres til brukernes innbokser. Implementering av DMARC forbedrer e-postleverbarheten og bidrar til å bygge et overbevisende merkevareomdømme. Denne protokollen bidrar til å forhindre spoofing og phishing-angrep ved å gjøre det mulig for domeneeiere å angi hvordan meldingene deres skal håndteres hvis de mislykkes i autentiseringskontroller som DKIM og SPF. 

Ved å gi et ekstra lag med beskyttelse mot e-postbaserte angrep bidrar DMARC til å sikre at bare legitime meldinger leveres til mottakernes innbokser, noe som bidrar til å forhindre spredning av søppelpost og annet skadelig innhold.

Siste ord

Spoofing av e-postadresser er en betydelig cybersikkerhetstrussel som kan føre til alvorlige konsekvenser som datatyveri, skadevareangrep og phishing. For å sikre optimal sikkerhet i en organisasjons e-postinfrastruktur og forbedre leveringsevnen, er det viktigere enn noen gang å implementere e-postautentiseringsprotokoller. 

Vil du ligge i forkant og hindre hackere i å sende e-post fra domenet ditt? Ta kontakt med oss for å dra nytte av PowerDMARCs avanserte e-postautentiseringstjenester for å sikre god beskyttelse av e-postene dine.

forebygging av datainnbrudd

/av