DNS-servere - hva er de og hvordan bruker man dem?
En DNS-server er en viktig komponent på Internett som gjør det mulig å oversette domenenavn som kan leses av mennesker, til IP-adresser. Den fungerer som en telefonkatalog for Internett og hjelper enheter og datamaskiner med å finne riktig nettsted eller tjeneste når en bruker skriver inn en URL-adresse eller klikker på en lenke.
Hvordan fungerer en DNS-server?
Når du skriver inn et domenenavn i nettleseren, sender datamaskinen en forespørsel til en DNS-server for å få den tilhørende IP-adressen. DNS-serveren søker deretter i databasen sin eller kontakter andre DNS-servere for å finne IP-adressen som er knyttet til domenenavnet. Når IP-adressen er funnet, returneres den til datamaskinen din, slik at den kan opprette en forbindelse til det forespurte nettstedet eller den forespurte tjenesten.
Hvorfor er en DNS-server viktig?
Uten DNS-servere ville brukerne måtte huske komplekse numeriske IP-adresser for hvert nettsted de ønsker å besøke, noe som ville gjort internett mye mindre brukervennlig. I stedet tar DNS-servere seg av oversettelsen i kulissene og sørger for at brukerne enkelt får tilgang til nettet.
DNS-servere vedlikeholder en database med domenenavn og tilhørende IP-adresser. Når en bruker ber om tilgang til et nettsted, slår DNS-serveren opp IP-adressen som er knyttet til domenenavnet, og dirigerer brukerens enhet til riktig sted.
Les mer om dette: Hva er en DNS NS Record?
Typer DNS-servere
De vanligste typene DNS-servere er:
1. Rekursiv DNS-server
En rekursiv DNS-server er en type DNS-server som mottar DNS-forespørsler fra klienter og deretter løser dem ved å videresende dem til en annen DNS-server eller server.
2. Autoritativ DNS-server
En autoritativ navnetjener inneholder det endelige svaret for et bestemt domenenavn. En autoritativ navnetjener kan konfigureres til å gi andre svar på forespørsler enn det den mottar fra sin oppstrøms resolver.
3. Bufring av DNS-servere
Disse serverne lagrer DNS-informasjon midlertidig, noe som reduserer behovet for hyppige forespørsler til autoritative servere og forbedrer svartidene.
4. Videresending av DNS-servere
Disse serverne videresender DNS-forespørsler til andre DNS-servere hvis de ikke har den forespurte informasjonen i hurtigbufferen.
Les mer: Hva er en DNS-post?
Hva er hensikten med en DNS-server?
DNS-servere fungerer som en database og katalog som oversetter domenenavn som kan leses av mennesker til IP-adresser, slik at brukerne enkelt kan få tilgang til nettsteder og nettjenester. Det gjør det mulig for brukerne å få tilgang til nettet ved å skrive inn et enkelt og lett gjenkjennelig domenenavn i stedet for å måtte huske kompliserte numeriske IP-adresser.
DNS-servere bidrar også til å fordele belastningen av innkommende trafikk, sikre redundans og pålitelighet og beskytte mot cybertrusler. De vedlikeholder en database med domenenavn og tilhørende IP-adresser og leder brukerne til riktig sted når de sender en forespørsel.
Kort sagt fungerer de som en bro mellom domenenavn som kan leses av mennesker og tekniske IP-adresser, noe som gjør Internett mer brukervennlig og effektivt for brukere over hele verden.
Hvordan løser DNS-servere DNS-forespørsler?
Å løse en DNS-spørring er det samme som å be datamaskinen din om å slå opp en bestemt IP-adresse og opprette en forbindelse. Dette gjøres ved hjelp av en DNS-server (Domain Name System), som består av flere sammenkoblede servere:
- DNS rekursiv resolver
- Rotnavneservere
- TLD-navneservere
- Autoritative navnetjenere
Her er en generell oversikt over hvordan en DNS-spørring løses:
- Oppløsning av domenenavn: Det første trinnet i DNS-prosessen er å løse opp et domenenavn til den tilhørende IP-adressen. Dette gjøres av en klient, for eksempel en nettleser eller e-postklient, når den skal få tilgang til et nettsted eller sende en e-post.
- Klientforespørsel: Klienten sender en forespørsel til sin lokale DNS-resolver og ber om IP-adressen til domenet den ønsker tilgang til.
- Lokal DNS-resolver: Den lokale DNS-resolveren er ansvarlig for å sjekke om den allerede har informasjonen for det forespurte domenet. Hvis den har det, returnerer den IP-adressen til klienten.
- Rekursiv spørring: Hvis den lokale DNS-resolveren ikke har informasjonen i hurtigbufferen, sender den en rekursiv forespørsel til en rot-DNS-server.
- Root DNS-server: Rot-DNS-serveren svarer på den rekursive forespørselen med en henvisning til DNS-serveren for toppdomenet (TLD) som er ansvarlig for toppdomenet til det forespurte domenet.
- TLD DNS-server: TLD DNS-serveren svarer på spørringen ved å henvise til den autoritative DNS-serveren som er ansvarlig for det spesifikke domenet.
- Autoritativ DNS-server: Den autoritative DNS-serveren er ansvarlig for å vedlikeholde postene for det spesifikke domenet. Den svarer på spørringen med IP-adressen til domenet.
- Klientbuffer: Klientbufferen lagrer IP-adressen til domenet den har søkt opp. Neste gang klienten trenger tilgang til det samme domenet, kan den bruke den bufrede IP-adressen i stedet for å gå gjennom hele DNS-prosessen på nytt.
- Klienten kobler seg til nettstedet: Til slutt bruker klienten IP-adressen til å koble seg til nettstedet eller serveren den ønsker tilgang til, og prosessen er fullført.
Feil på DNS-servere
Årsakene til at DNS-servere svikter kan være ondsinnede hackingforsøk og maskinvarefeil. Da Internett var ungt, fikk problemer med DNS-servere alvorlige konsekvenser.
I nyere tid har DNS fått mye innebygd redundans, noe som er en stor lettelse. De fleste Internett-leverandører tilbyr redundante rekursive resolvere til kundene sine, og det finnes mange kopier av rot-DNS-serverne og TLD-navneserverne. (PC-brukere kan også bruke offentlige DNS-resolvere som Cloudflares 1.1.1.1.1). Populære nettsteder har vanligvis mange kopier av sine autoritative navneservere.
Noen brukere kan oppleve forsinkelser i tilfelle en stor DNS-serverfeil på grunn av volumet av forespørsler som håndteres av backup-servere. Det er likevel bare et massivt DNS-sammenbrudd som vil gjøre en betydelig del av Internett utilgjengelig.
Vanlige spørsmål om DNS-servere
Hvem drifter DNS-servere?
DNS-servere drives av ulike enheter. Internett-leverandører (ISP-er), organisasjoner, bedrifter og til og med enkeltpersoner kan drive DNS-servere. I tillegg finnes det globale DNS-servere som driftes av organisasjoner som Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN), og regionale organisasjoner som er ansvarlige for å administrere spesifikke toppnivåservere.
domener.
Hvilken av disse oversetter menneskelig lesbare ord til IP-adresser for datamaskinen?
DNS (Domain Name System) er ansvarlig for å oversette domenenavn som kan leses av mennesker (for eksempel "example.com") til IP-adresser (for eksempel "192.0.2.1") som datamaskiner kan forstå.
Hvilken server kontakter en lokal rekursiv server først under navneløsningen?
Under navneløsningen kontakter en lokal rekursiv server vanligvis først en rot-DNS-server.
Er DNS-serverne sikre?
DNS-servere kan være sårbare for ulike sikkerhetstrusler. For eksempel DNS-spoofing eller forgiftning av DNS-hurtigbufferen angrep kan omdirigere brukere til ondsinnede nettsteder. Det arbeides imidlertid med å forbedre DNS-sikkerheten, for eksempel ved å implementere DNSSEC.
Kan jeg kjøre min egen DNS-server?
Ja, det er mulig å kjøre sin egen DNS-server. Det krever imidlertid teknisk kunnskap og ekspertise å konfigurere og vedlikeholde en DNS-server på riktig måte.
Kan en DNS-server påvirke internetthastigheten?
Ja, en DNS-server kan påvirke internetthastigheten. Tiden det tar for en DNS-server å svare på en forespørsel, kan påvirke den totale tiden det tar å laste inn et nettsted.
Siste ord
En DNS-server er en grunnleggende komponent i internettinfrastrukturen og muliggjør sømløs kommunikasjon mellom enheter og tjenester. Den spiller en viktig rolle når det gjelder nettsurfing, lastbalansering og nettverkseffektivitet. Etter hvert som teknologien utvikler seg, fortsetter arbeidet med å forbedre DNS-sikkerheten og innføre krypteringsprotokoller for å styrke påliteligheten og integriteten til DNS-tjenestene.
- Slik beskytter du passordene dine mot kunstig intelligens - 20. september 2023
- Hva er identitetsbaserte angrep og hvordan kan de stoppes? - 20. september 2023
- Hva er Continuous Threat Exposure Management (CTEM)? - 19. september 2023